domingo, 27 de outubro de 2013

4.5 Determinativer - Possessiver

Possessivos são escritos ao lado do substantivos e expressam posse:

Eier /dono
Masculino
Feminino
Neutro
Plural
Jeg
Du
Han
Hun
Vi
Dere
De
Bilen min
Bilen din
Bilen hans
Bilen hennes
Bilen vår
Bilen deres
Bilen deres
Boka mi
Boka di
Boka hans
Boka hennes
Boka vår
Boka deres
Boka deres
Huset  mitt
Huset ditt
Huset hans
Huset hennes
Huset vårt
Huset deres
Huset deres
Barna mine
Barna dine
Barna hans
Barna hennes
Barna våre
Barna deres
Barna deres
 
Hans, hennes e deres não se alteram.
Min, din, e vår se flexionam de acordo com o gênero e o grau do substantivo. Mi e di são escritos ao lado de substantivos femininos quando usamos a terminação -a: tanta mi, venninna di. Mas quando utilizamos a terminação -en, temos que usar os mesmo possessivos que são escritos ao lado de substantivos masculinos: tanten min, venninnen din.

Os possessivos seguem a mesma regra de gênero e grau quando não são escritos ao lado dos substantivos:
Denne boka er ikke mi!
Ideen var min!
Dette huset er vårt.
Er disse tingene dine?

Quando os substantivos são escritos em frente à possessivos, eles devem utilizar a forma definida:
Har du sett boka mi?
Dette er mannen min.
Jeg traff barna deres.

Quando acrescentamos um adjetivo em frente ao substantivo, ele deve estar na forma definida e acompanhado de um artigo:
Den nye boka mi.

O possessivo equivalente ao pronome indefinido man é ens:
Slike opplevelser kan ødelegge ens selvtillit.

Beinet er mitt!

Exercício:

4.4 Determinativer - Dobbel eller enkel bestemmelse?

Algumas frases usam mais de uma palavra na forma definida. Como por exemplo, frases em que o adjetivo que é escrito entre um artigo definido ou um demonstrativo e um substantivo. Geralmente o substantivo é escrito em sua forma definida quando é antecedido por artigo e demonstrativo:
Den gamle mannen.
Det fine huset.
De gamle vinduene.
Dette fine bordet.
Denne flotte boka.
Disse gamle bøkene.

Algumas vezes dispensamos o uso do substantivo em sua forma definida quando temos outras palavras em forma definida na frente dele. Isso acontece com alguns substantivos, tais como:
Det hvite hus.
Den norske bank.
De forente nasjoner.

Também é comum usar substantivos em sua forma indefinida em expressões abstratas:
Det sterke kjønn.
Den gode mor.
Den siste hvile.
Den ukjente soldat.

Geralmente, na escrita podemos escolher. Neste caso, frases com substantivo na forma indefinida são mais formais:
Den norske regjering(en).
De baltiske stater/statene.
Den franske revolusjonen(en).
Det store spørsmål(et).
Det viktigste problem(et)
Dette problem(et).
Disse spørsmål(ene)

No caso de certos adjetivos, faz mais sentido usar o substantivo na sua forma indefinida:
Den første måned(en).
Det neste skoleår(et).
Dt samme problem(et).

Em alguns poucos casos há uma tendencia em usar cada forma do substantivo em contextos diferentes:
Den lille mann (qualquer pessoa)
Den lille mannen (uma pessoa específica)
Det moderne maleri (fenômeno)
Det moderne maleriet (uma pintura específica)
Den nybakte far (fenômeno)
Den nybakte faren ( um homem específico)

Den moderne arkitektur / A arquitetura moderna (fenômeno)

domingo, 20 de outubro de 2013

4.3 Determinativer - Demonstrativer

Os demostrativos designam e destacam substantivos. Cada um deles tem formas distintas dependendo da posição do substantivo, ou seja, há uma forma para quando o objeto ou pessoa está perto e outra para quando está longe. Eles geralmente tem ênfase ou trykk em sua pronunciação, e se flexionam de acordo com o gênero e número do substantivo:

Perto
Longe
Masculino
Denne bilen
Den bilen
Feminino
Denne boka
Den boka
Neutro
Dette huset
Det huset
Plural
Disse oppgavene
De oppgavene

Os demostrativos são escritos em frente ao substantivos ou sozinhos em uma frase:
Jeg er redd for den hunden (som kommer der borte).
Liker du dette bildet? Jeg liker bedre det (bildet) der borte.
Liker du den (genseren) Nei, jeg liker bedre denne.
Disse (eplene) ser gode ut, men de ser gamle ut.

Ocasionalmente, na linguagem oral, acrescentamos der e her:
Den der er fin.
Liker du denne her?

Demostrativos também podem ser escritos em frente à palavras que designam pessoas:
Den mannen er pen!
Kjenner du den dama?

Mas neste caso, não podemos reescrever estas frases apenas com o demostrativo e sem substantivo. Se quisermos tirar o substantivo, teremos que usar um pronome pessoal:
Han er pen!
Kjenner du henne


Demostrativos + som-setning


Ocasionalmente haverão som-setning escritas após demonstrativos. Neste caso usaremos o demostrativo det, que funciona para referência gerais independente de gênero ou número:
Det som står i avisen, er feil.
Det som har skjedd, kan vi ikke gjøre noe med.
Det (som) de gjorde, var ikke riktig.
Vi forstår ikke det (som) de sa.

Den + som-setning é usado em referencia à pessoas:
Den som har parkert utenfor porten, må fjerne bilen øyeblikkelig.
Den som ler sist, ler best.
Den som sover, synder ikke.

Podemos também usar den + preposição av:
Den av oss som kommer først hjem, lager middag.
Den av dere som får best resultat, vil få tilbud om jobb.

Den vet best hvor skoen trykker, som har den på


Um pouco mais sobre a forma neutra


As formas neutras, det e dette, podem ser usadas também quando apontamos algo em geral ou quando apresentamos algo ou alguém independente de gênero ou número:
Hvem er dette? Det er familien min.
Hva er det? Det er en dromedar.
Dette er de oppgavene som dere leverte mandag.

Hva er det? Det er en tablet.



Exercício:




quarta-feira, 16 de outubro de 2013

4.2 Determinativer - Bestemt artikkel

Artigos definidos estão conectados ao adjetivo. Quando o adjetivo é escrito em frente a um substantivo na forma definida, o adjetivo também deverá estar em sua forma definida que se assemelha ao plural do mesmo. E quase sempre o artigo definido será escrito em frente ao adjetivo.
Os artigos definidos são den para o gênero masculino e feminino, det para o gênero neutro e de para o plural:
Hankjønn
Hunkjønn
Intetkjønn
Flertall
Den nye bilen
Den nye kirka
Det nye huset
De nye hyttene

De likte den unge treneren.
Jeg traff den hyggelige dattera deres.
Vi skal pusse opp det gamle badet.
Han informerte de nye elevene.

Normalmente os artigos definidos também são escritos em frente ao adjetivo no grau superlativo:
Jeg traff den eldste  sønnen.
De gikk opp på det høyeste fjellet.
Vi klarte de vanskeligste oppgavene.

Exercício:


terça-feira, 15 de outubro de 2013

4.1 Determinativer - Bruk av ubestemt artikkel

Nem sempre os substantivos serão antecedidos por artigos indefinidos, como nos casos abaixo:

Incontáveis

Geralmente, palavras que denotam substancia, massa e tudo que não se pode contar, dispensam o uso de artigo indefinido: mat, sukker, mel, jern, bomull, snø, regn.
Vi drakk kaffe.
De dyrket korn.
Landet eksporterer ris og gull.
Vi bruker olje i maten.
Algumas substancias podem ser antecedidas por artigo se nos referirmos a uma porção da mesma e não à substancia em si:
De drakk kaffe.                                  Skal de ta en kaffe? (en kaffe = en kopp)
Jeg liker fransk ost.                             Jeg kjøpte en fransk øst.
Podemos usar artigos quando adjetivos realçam o significado da palavra, fazendo com que algo incontável se torne um exemplar específico da substancia.
Det kom regn.                                    Det kom et iskaldt, surt regn.
De brukte olje i maten.                       De brukte en harsk olje i maten.


Um exemplar específico?


É normal usar artigo quando falamos de um indivíduo ou um algo específico:
Jeg kjenner en inder. (en inder = um determinado indivíduo)
Jeg har ei venninne som er lærer. (ei venninne = um determinado individuo)
Jeg har kjøpt ei bok. ( ei bok = umexemplar especifico)
En elektriker ordnet vaskemaskinen. ( en elektriker = um determinado individuo)

Também usamos artigo quando falamos de um ou outro indivíduo ou exemplar, sem especificar com exatidão quem ou qual é:
Vi må spørre en inder om det.
Jeg trenger ei venninne.
Jeg må ha ei bok til reisen.
En elektriker kan kanskje fikse dette.

Normalmente dispensamos o uso do artigo quando o substantivo é parte de um acontecimento, e quando não nos referimos a ele como algo específico. O substantivo será uma generalização. A pronúncia pode ser um pouco diferente do que quando o substantivo vem com artigo.
Na tabela abaixo, à esquerda, pronunciamos o verbo e o substantivo como se fossem uma só palavra, com ênfase (trykk) no substantivo. Já na coluna à direita, pronunciamos o verbo e o substantivo separadamente e o substantivo se referira a algo concreto ou específico:
Uten artikkel
Med artikkel
Jeg tar trikk til jobben.
De har bygd nytt hus.
Hun spiller piano.
De skal kjøpe ny bil.
Han bor på hybel.
Der kommer det en trikk.
De har bygd et moderne hus.
De fant et piano på loppemarked.
De skal kjøpe en gammel bil.
Han har funnet seg en hybel.

Alguns adjetivos fazem com que seja mais natural o uso do artigo. A mesma coisa acontece com frases que possuem a conjunção subordinativa som:
De har bygd et utrolig hus.
Han bor på en hybel som har eget bad.

Ocasionalmente é possível escolher entre usar ou não artigo:
Vi har (en) katt.
Han jobber på (et) kontor.
Hun kjøpte (en) leilighet .
Jeg trenger (en) bil.

Formas indefinidas sem artigo são comuns em muitas expressões do cotidiano:
Jeg er ikke i humør til dette.
Jeg har inntrykk av at noe er galt.

Em predicativo

Quando o substantivo classifica o sujeito, não usamos artigo. Mas quando temos um predicativo nominal, em que o substantivo avalia o sujeito, indicando estado ou qualidade, teremos então artigo:

Uten artikkel
Med artikkel
Hun er journalist.
Han er bestefar.
Hun vil bli oversetter.
Han er muslim.
Hun er en plage for sine omgivelser.
Han er en sjarmør.
Hun vil bli en suksess.
Han er en støtte for sine foreldrene.


Exercício:

  1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Substantiv/test.php?exid=1_4&type=1&level=1
  2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Substantiv/test.php?exid=1_2&type=1&level=2

segunda-feira, 14 de outubro de 2013

4.1 Determinativer - Ubestemt artikkel

Determinantes são palavras que se escrevem antes dos substantivos e que determinam o seu gênero, número, posição e posse.


Ubestemt artikkel - Artigos indefinidos

No norueguês temos três artigos indefinidos: en, ei e et.

Usamos en em frente a substantivos de gênero masculino: en mann, en bil, en by, en maskin.
Podemos também usar en em frente a substantivos de gênero feminino, principalmente em ocasiões mais formais, ou em referência a um substantivo abstrato: en dame, en mor, en økning, en kirke, en tid.

Usamos ei exclusivamente em frente a substantivos de gênero feminino,  principalmente na linguagem oral ou em um texto informal. Ei é predominantemente usado em palavras cotidianas: ei jente, ei hytte, ei klokke
O uso de en e ei também varia de lugar pra lugar de acordo com os dialetos.

Usamos et em frente a substantivos de gênero neutro: et barn, et hus, et system, et problem.

Estes artigos são escritos em frente ao substantivo em ubestemt form no singular.
Pode haver adjetivo entre o artigo indefinido e o substantivo: en stor man, ei ung jente, et pent hus.

3.6 Adjektiv - Adjektiv brukt som substantiv


Podemos usar adjetivos como se fossem substantivos em uma frase. Neste caso o adjetivo estará no plural e pode ser acompanhado por um artigo definido.
Det er mange gamle her i landet. (Gamle = mange gamle mennesker)
Mange unge fortsetter på videregående skole. (Unge = mange unge mennesker)
Det er stor forskjell på fattige og rike.
Er det mange arbeidsløse nå? Er det noen voksne her?
Det er vanskelig for de unge å finne leilighet.
De fattige gjorde opprør. De rike kunne betale mer i skatt.

Quando mencionamos uma generalização, usamos a forma neutra.
Du gjorde det riktige.
Det dumme er at vi måtte betale på forhånd.

Noen eldre er spreke.

Exercícios:


terça-feira, 8 de outubro de 2013

3.5 Adjektiv - Komparativ og superlativ II

Flexão com o uso de mer e mest

Podemos também formar comparativos e superlativos  colocando mer e mest em frente ao adjetivo. Dessa maneira flexionamos todos os adjetivos terminados em -sk que tenham mais de uma sílaba e alguns outros adjetivos. Particípios devem ser flexionados apenas dessa forma.

Komparativ
Superlativ
Sympatisk
Praktisk
Rotete
Spennende
Hatet
Kjent
Mer sympatisk
Mer praktisk
Mer rotete
Mer spennende
Mer hatet
Mer kjent
Mest sympatisk
Mest praktisk
Mest rotete
Mest spennende
Mest hatet
Mest kjent
O adjetivo deve ser flexionado da maneira habitual:
Hun er mer sympatisk enn ham.
Barna er mer sympatiske enn foreldrene.
Sønnen er den mest sympatiske.

Algumas vezes é possível usar os dois tipos de flexão:
Vi har fått et åpnere samfunn.
Vi har fått et mer åpent samfunn.

Denne kaffeen er den triveligste.
Denne kaffeen er den mest trivelige.

Podemos usar mindre e minst da mesma forma que usamos mer e mest:
Stua er mindre rotete enn kjøkkenet.
Vi hadde et mindre åpent samfunn før.
Hun er den minst sympatiske på jobben.


Uso especial de comparativo e superlativo


É possível usar os graus comparativo e superlativo em algumas expressões, sem que eles deem um sentido comparativo à frase,:
Vi spiste på en bedre restaurant. (bedre = veldig god)
Det har skjedd en større ulykke. (større = veldig stor)
Hun er en eldre dame. (eldre = ganske gammel/ yngre enn en gammel dame)
Hun fortalte de mest utrolige historier. ( mest utrolige = helt utrolige)




Exercício


3.5 Adjektiv - Komparativ og superlativ I

Os adjetivos se flexionam em dois graus: comparativo e superlativo. A maioria deles tem as terminações -ere para comparativo e -est para superlativo. Adjetivos que terminam em -ig e -som terminam em -st no superlativo. Adjetivos que terminam em -el, -en e -er contraem-se.

Komparativ
Superlativ
Eksempler
Varm
Sunn
Varmere
Sunnere
Varmest
Sunnest
Når er det varmest her?
Fisk er sunnere enn kjøtt
Deilig
Morsom
Deiligere
Morsommere
Deiligst
Morsomst
Sommeren er deiligst.
Slutten var morsomst!
Enkel
Åpen
Sikker
Enklere
Åpnere
Sikrere
Enklest
Åpnest
Sikrest
Denne boka er enklere enn den andre.
Du må være litt åpnere!
Det er sikrest å følge reglene

Flexões irregulares



Komparativ
Superlativ
Eksempler
Liten
Stor
Gammel  
Ung
Lang
God
Ille
Tung
Mindre
Større
Eldre
Yngre
Lengre
Bedre
Verre
Tyngre
Minst
Størst
Eldst
Yngst
Lengst
Best
Verst
Tyngst
Tromsø er mindre enn Oslo.
Bergen er større enn Bodø.
Hvilken by er eldst?
Hvem er yngst av dere?
Det tok lengre tid enn jeg trodde.
Hvilken vin er best?
Hva er verst, klimaet eller matten?
Hvilken koffert er tyngst?

Uso do comparativo e superlativo

Usamos o comparativo e o superlativo para expressar comparação.  Quase sempre usaremos o comparativo junto com enn, mas é possível escolher entre usar enn ou não em algumas frases:
Det er penere her om våren (enn nå).
Bergen er større enn Trondheim.
De synes indisk mat er bedre enn norsk.
De trenger en mindre leilighet (enn de har nå).
Er Tønsberg eldre enn Oslo?

Usamos o superlativo como o mais alto grau quando fazemos uma comparação entre duas ou mais palavras:
Det er penest her om våren.
Hvilken by er størst, Bergen eller Trondheim?
Hva slags mat er best, indisk eller thailandsk?
Mitt rom er minst.
Hvilken by er eldest, Tønsberg eller Stavanger?

Flexões - formas definidas e indefinidas


O grau superlativo tem bestemt form. Quando usamos a forma definida, o superlativo ganha a terminação -e e é antecedido por um artigo, genitivo ou pronome possessivo:
Hankjønn/ Hunkjønn
Intetkjønn
Flertall
Den fineste byen
Den beste maten
Pers eldste sønn
Det fineste stedet.
Det beste vannet.
Vårt eldste slott.
De fineste stedene.
De beste vinene.
Mine eldste venner.

Quando um superlativo é escrito depois de være ou bli, podemos escolher se vamos usá-lo em ubestemt ou bestemt form. Em ubestemt form não flexionamos o superlativo:
Ubestemt:
Hun er best.
Det er best.
De er best.
Bestemt:
Hun er den beste.
Det er det beste.
De er de beste.