domingo, 6 de outubro de 2013

3.3 Adjektiv - Ordenstall

0. Nulte
1. Første
2. Andre/annen
3. Tredje
4. Fjerde
5. Femte
6. Sjette
7. Sjuende
8. Åttende
9. Niende
10. Tiende
11. Ellevte
12. Tolvte
13. Trettende
14. Fjortende
15. Femtende
16. Sekstende
17. Syttende
18. Attende
19. Nittende
20. Tjuende
21. tjueførste
22. tjueandre
30. Trettiende
31. Trettiførste
38. Trettiåttende
 40. Førtiende

100. Hundrede
1000. Tusende

A maioria dos numerais ordinais são iguais aos numerais cardinais + a terminação - (en)de. Os que não seguem essa regra estão sublinhados, na tabela acima.
Usamos os numerais ordinais para expressar ordem, por exemplo, datas, andares, séries escolares:
De kom hit tredje mai. 
Hun bor i fjerde etasje.
Teksten står på andre side.
Nå går hun på femte trinn.

Algumas vezes podemos escolher entre usar numerais ordinais ou cardinais. Os numerais ordinais são escritos em frente ao substantivo, enquanto os cardinais são escritos depois do substantivo:
Se på femte side.
Se på side fem.
Vi skal sitte på sekstende rad.
Vi skal sitte på rad seksten.

Tanto faz usar andre og annen, mas andre é o mais comum:
De kom annen/andre juni.
Hun skal ta prøven for annen/andre gang.
Leiligheten ligger i annen/ andre etasje.

Quando escrevemos os númerais ordinais com dígitos, usamos um ponto depois deles:
17. mai
19. etasje

Geralmente escrevemos datas na seguinte ordem: dia, mês, ano
17.05.2009 (syttende mai to tusen og ni)
24.12.1898 (tjuefjerde desember atten nittiåtte)

Numerais ordinais não se flexionam e os substantivos que vem depois deles estão, geralmente, em ubestemt form. Mas é muito raro que o substantivo seja antecedido por um artigo indefinido, neste caso. Já artigos definidos são um pouco mais comuns.
E algumas vezes os números ordinais podem anteceder um substantivo em bestemt form. Neste caso, é comum poder optar entre qual forma será usada.
De kom (den) åttende november. 
Ferien begynner (den) tredje august.
Han var i (den) sjuende himmel.
Det begynte å regne (den) andre dagen i ferien.
Hun fikk førekortet etter (den) tredje forsøk(et).
De måtte flykte under (den) andre verdenskrig(en).

Quando usamos annen, só podemos usar o substantivo em ubestemt form:
De måtte flykte under annen verdenskrig.


Exercício:



sexta-feira, 4 de outubro de 2013

3.2 Adjektiv - Bøyning i bestemt form

 Quando o adjetivo é colocado em frente a um substantivo em bestemt form (substantivo + artigo), ele deverá ficar na forma definida.
 A forma definida do adjetivo é igual ao plural do mesmo, e quase sempre termina em -e. Os adjetivos que não tem -e no plural, não tem forma definida. Quase sempre, os pronomes demostrativos ou artigos definidos ficam em frente aos adjetivos definidos. Eles são: den para o gênero masculino ou feminino, det para o gênero neutro e de para o plural:
Hankjønn
Hunkjønn
Intetkjønn
Flertall
Den pene byen
Den rosa kjolen
Den pene stranda
Den rosa lua
Det pene stedet
Det rosa skjørtet
De pene fjellene
De rosa sokkene
 Obs. Den, det e de,  juntamente com denne, dette e disse, eram conhecidos como pronomes demostrativos. Hoje eles são chamados de determinativer ou determinantes. Quando acompanham os adjetivos, eles agem como um artigo extra na frase, que é chamado de artigo definido.

Vale ressaltar que o artigo definido está ligado ao adjetivo. Quando o substantivo está na sua forma definida porém sem adjetivo na frase, dispensamos o uso do artigo definido:
Substantivo na forma definida
Substantivo na forma definida com adjetivo
Liker du bilen?
Her er boka.
De skal selge huset.
Har du lært ordene?
Liker du den lille bilen?
Her er den nye boka.
De skal selge det store huset.
Har du lært de nye ordene?

Adjetivos na forma definida com artigo podem ser usados em frases sem substantivo:
Liker du beste den røde eller den grønne sykkelen? Den grønne.
Det er stor forskjell på de rike og de fattige.

Se houver outro determinante em frente ao adjetivo, não é necessário usar artigo definido:
Dette fine bordet kjøpte jeg på loppemarked.
jeg fikk denne flotte boka av Lise.

Quando houver genitivo ou pronome possessivo em frente ao adjetivo, dispensamos o uso do artigo definido e o substantivo deve estar em ubestemt form:
Karis nye bil er stjålet.
Hun fikk låne lærerens gamle sykkel.
Vi hilste på hans nye kone og hennes avskyelige sønn.

Hel e halv


Geralmente os adjetivos hel (inteiro/a) e halv (metade) não tem artigo definido à sua frente quando eles se referem a um substantivo em bestemt form:
Ubestemt form
Bestemt form
Ei hel uke
En hel måned
Et helt år

Ei halv flaske
En halv oppgave
Et halvt program
Hele uka
Hele måneden
Hele året

Halve flaska
Halve oppgaven
Halve programet
Se houver outro adjetivo entre essas palavras e o substantivo estiver em bestemt form, adiciona-se o artigo definido em frente a esse adjetivo.
De spiste hele den gode kaka.
Hun har jobbet hele det siste året.

Liten e annen


Liten (pequeno/a) e annen (outro/a) tem flexões especiais. 
Hunkjønn
Hankjønn
Intetkjønn
Flertall
Ubestemt form
Ei lita jente
En liten jente

Ei anna jente
En  annen jente

En liten gutt


En annen gutt


Et lite barn


Et annet barn

Små barn


Andre barn
Bestemt form
Den lille jenta
Den andre jenta

Den lille gutten
Den andre gutten

Det lille barnet
Det andre barnet

De små barna
De andre barna
Huset deres er ganske lite, men det går bra så lenge barna er små.
Vil du ha den store eller den lille melonen?

Jeg kan ikke komme idag, men jeg kommer en annen dag.
Er du blitt kjent med de andre elevene på skolen nå?



Exercício:


  1. http://norskgrammatikk.cappelendamm.no/c433420/flashoppgave/vis.html?tid=478807&strukt_tid=433420
  2. http://norskgrammatikk.cappelendamm.no/c433420/flashoppgavesamling/vis.html?tid=478813&strukt_tid=433420
  3. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Adjektiv/test.php?exid=4_7&type=1&level=1
  4. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Adjektiv/test.php?exid=4_8&type=1&level=1
  5. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Adjektiv/test.php?exid=4_9&type=1&level=1
  6. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Adjektiv/test.php?exid=4_6&type=1&level=2
  7. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Adjektiv/test.php?exid=4_3&type=1&level=3
  8. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Adjektiv/test.php?exid=4_4&type=1&level=3


quinta-feira, 3 de outubro de 2013

3.1 Adjektiv - Bøyning i kjønn og tall

Adjetivos descrevem substantivos e/ou pronomes.
Eles flexionam-se de acordo com o substantivo ou pronome que descrevem. A forma original do adjetivo é a que usamos em referencia ao gênero masculino e/ou feminino, enquanto a maioria dos adjetivos ganham um -t no gênero neutro e -e no plural.
Os adjetivos ficam em frente ao substantivo que eles descrevem, ou são concectados ao substantivo por verbos como være e bli:

Hankjønn
Hunkjønn
Intetkjønn
Flertall
En fin by
Byen er fin.
Ei fin elv.
Elva er fin.
Et fint sted.
Stedet er fint.
Fine byer.
Byene er fine.

Padrão principal


Acrescenta-se -t no gênero neutro e -e no plural na maioria dos adjetivos:
Hankjønn/ Hunkjønn
Intetkjønn
Flertall
En pen gutt
Ei stor jente
En rød kjole
Ei hvit lue
Ei fersk kake
En tom kopp
Et pent hus
Et stort barn
Et rødt skjørt
Et hvitt lys
Et ferskt brød
Et tomt glass
Pene steder
Store barn
Røde votter
Hvite vegger
Ferske boller
Tomme* flaske

*Em norueguês escrevemos apenas um –m no final de uma palavra. Quando devemos acrescentar uma vogal no final da palavra por conta das flexões, escrevemos  –mm antes da  vogal

Adjetivos que terminam em duas consoantes iguais, perdem uma consoante quando se referem a um substantivo de gênero neutro:
Hankjønn/ Hunkjønn
Intetkjønn
Flertall
Ei tykk kåpe
En tynn gutt
En trygg by
Et tykt skjerf
Et tynt barn
Et trygt land
Tykke klær
Tynne sko
Trygge steder
Exceções:
Ei full gryte
En viss tid

Et fullt glass
Et visst sted

Fulle kopper
Visse problemer

Adjetivos que terminam em -el, -en, e -er contraem-se no plural, e perdem uma consonante caso tenham dupla consonante:
Hankjønn/ Hunkjønn
Intetkjønn
Flertall
En enkel oppgave
En gammel mann
Ei åpen dør
En sikker lås
Et enkelt svar
Et gammelt hus
Et åpent vindu
Et sikkert sted
Enkle spørsmål
Gamle skikker
Åpne vinduer
Sikre låser

Acrescenta-se -tt em alguns adjetivos monossílabos com vogais longas no gênero neutro. Na maioria dos casos, grå e blå não recebem -e no plural:
Hankjønn/ Hunkjønn
Intetkjønn
Flertall
Ei ny bok
En fri vilje
En blå kjole
Et nytt sted
Et fritt land
Et blått skjørt
Nye vaner
Frie land
Blå (e) gardiner

Adjetivos sem -t no gênero neutro


Alguns adjetivos não recebem a terminação -t no gênero neutro.
Adjetivos que terminam com o sufixo (l)ig e isk não recebem -t no gênero neutro:
Hankjønn/ Hunkjønn
Intetkjønn
Flertall
En vennlig mann
Ei modig jente
En praktisk benk
Ei politisk krise
Et vennlig smil
Et modig barn
Et praktisk rom
Et politisk spørsmål
Vennlige mennesker
Modige gutter
Praktiske hjelpemidler
Politiske kriser

Nacionalidades terminadas em -sk também não recebem -t no gênero neutro:
Hankjønn/ Hunkjønn
Intetkjønn
Flertall
Ei polsk dame
En norsk lærer
Et polsk flagg
Et norsk ord
Polske menn
Norske bøker

Palavras que terminam em consoantes + t, e muitas palavras que terminam em -d não recebem -t no gênero neutro:
Hankjønn/ Hunkjønn
Intetkjønn
Flertall
En kort stil
Ei gift dame
En glad sang
En fremmed gutt
Et kort svar
Et gift par
Et glad smil
Et fremmed språk
Korte dikt
Gifte menn
Glade barn
Fremmende mennesker

Adjetivos terminados em -s também não recebem -t no gênero neutro:
Hankjønn/ Hunkjønn
Intetkjønn
Flertall
En tilfreds latter
En gammeldags stol
Et tilfreds smil
Et gammeldags hus
Tilfredse elever
Gammeldagse klær

Adjetivos que não se flexionam


Adjetivos que terminam em -e e alguns que terminam em outras vogais, não se flexionam.
Hankjønn/ Hunkjønn
Intetkjønn
Flertall
En øde dal
Ei moderne kåpe
En spennende film
Ei rutete jakke
Ei rosa jakke
En ekte patriot
Et øde sted
Et moderne hus
Et spennende stykke
Et rutete skjørt
Et rosa skjørt
Et ekte maleri
Øde strender
Moderne klær
Spennende bøker
Rutete søkker
Rosa klær
Ekte saker

Uso das flexões


Geralmente os adjetivos se flexionam da mesma forma, seja quando estão em frente ao substantivo ou quando estão distantes:
Hankjønn
Jeg laget en god middag.
Middagen var god.
Hunkjønn
Jeg laget ei god kake.
Kaka var god.
Intetkjønn
Jeg laget et godt bilde.
Bildet var godt.
Flertall
Jeg laget noen gode kaker.
Kakene var gode.

Em alguns casos, o adjetivo não se flexiona depois de være e bli:
De er gift
De er glad i hverandre.

Em alguns casos os adjetivos continuam na forma neutra mesmo que o sujeito não seja do gênero neutro:
Kaffe er godt
Pølser er billig.

A forma neutra do adjetivo é usada também em generalizações:
Har dere sett noe morsomt
Jeg er glad i søtt.
Jeg burde spise mer grønt.

Exercício: 


  1. http://norskgrammatikk.cappelendamm.no/c433420/flashoppgavesamling/vis.html?tid=478803&strukt_tid=433420


quarta-feira, 2 de outubro de 2013