5.2 Verb - Presens

Todos os verbos terminam em -r no presente. Sendo assim o presente é formado por infinitivo + r:
Vi spiser klokka fem. 
Når drar dere?
Hvor bor de?
Jeg tror de kommer.

Alguns poucos verbos tem uma forma diferente do infinitivo quando são escritos no presente:

Infinitivo	Presente
Være Vite Gjøre Spørre Si	Er Vet Gjør Spør Sier

Usamos o presente para descrever algo que está acontecendo agora ou algo que se repete:

Hva gjør du?

Hvor bor dere?

Hun studerer norsk.

Været er fint.

Det regner mye her om høsten.

Jeg trener hver torsdag.

Ocasionalmente usamos o presente em referência ao futuro. Isso se aplica principalmente quando o verbo expressa mudança ou movimento:

Det blir snart varmere.

Undervisningen slutter i mai.

De kommer i morgen.

Når drar du?

Exercício:

1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Verb/test.php?exid=3_1&type=1&level=1
2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Verb/test.php?exid=3_1&type=1&level=3

Curiosidades - Kjenne/Vite

Kjenne refere-se à pessoas e sentimentos:

Jeg kjenner henne ikke.

Det gjør vondt. Jeg kjenner en smerte i kneet.

Vite refere-se ao conhecimento de algo ou de um acontecimento:

Jeg vet ikke hva hun heter.

Vi vet ikke hvor de skal flytte.

Hun kjenner seg ensom av og til.

God Jul!

5.1 Verb - Infinitiv

Infinitivo é a forma verbal que encontramos nos dicionários, e é a forma que usamos quando falamos sobre um verbo e o seu significado.
Na maioria dos casos, os infinitivos terminam em -e. Mas há verbos que terminam em outras vogais e muitos deles são curtos:
 (å) lese, (å) reise, (å) komme, (å) tro, (å) gå

Infinitivos sem å podem fazer parte de uma locução verbal quando há verbos auxiliares escritos na frente deles:
Vi skal reise.
Nå må dere gå.
Kan du stoppe her?
Vil du vente litt?

Depois de outros verbos, escrevemos infinitivos com å:
Jeg liker å gå.
Vi pleier å lage mat selv.
Han orker ikke å gjøre mer.
Vi onsker ikke å si mer.
De nekte å svare.
Hun våget ikke å protestere.

Algumas preposições podem acompanhar infinitivos com å:
Han kom for å betale.
For å snakke om noe annet, så ...
De dro uten å si noe.
De er opptatt med å male huset.
Ved å møte opp personlig skaffet hun seg jobb.

Também juntamente em expressões com preposições temos infinitivo com å:
Har du tid til å hjelpe?
Vi har behov for å utvide huset.
Hun var lei av å vente.
Jeg er interessert i å være med.

Infinitiv knyttet til et objekt

O infinitivo sem å pode se ligar ao objeto depois de alguns verbos. 

Depois de late e be:

De ba ham vente.

De lot ham gå. 

E também depois de verbos que se referem aos sentidos como se, høre e kjenne:

Vi hørte dem komme.

Vi så dem forsvinne rundt svingen.

Jeg kjente sola brenne.

Temos infinitivos com å ligados ao objeto depois de alguns outros verbos e verbos com preposição:

De nektet ham å reise.

Vi anbefaler dem å prøve igjen.

Jeg lovet dem å hjelpe.

Jeg oppfordret ham til å søke.

De ba ham om å vente.

Hun tvang oss til å tie.

Hun gikk forbi meg uten å hilse.

Exercício:

1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Verb/test2.php?exid=3_1&type=2&level=2
2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Verb/test.php?exid=3_2&type=1&level=1

5. Verb

Verbo expressa ações, acontecimentos ou fenômenos da natureza e condições. Os verbos tem muitas formas diferentes:

Infinitiv: (å) vaske, (å) lese
Perfektum partisipp: vasket, lest
Presens partisipp: vaskende, lesende

As duas formas temporais principais do verbo são presente e pretérito, As outras formas temporais são formadas por hjelpeverb e um verbo principal em perfektum partisipp ou infinitiv.
Os verbos auxiliares ou hjelpeverb são geralmente ha e skulle:

Presens Preteritum	Jeg vasker. Jeg vasket.	Jeg leser Jeg leste.
Presens perfektum Preteritum perfektum	Jeg har vasket. Jeg hadde vasket.	Jeg har lest. Jeg hadde lest.
Presens futurum Preteritum futurum	Jeg skal vaske. Jeg skulle vaske.	Jeg skal lese. Jeg skulle lese

Hun sover hele natten.

Det regner i dag.

De er smilende.