5.5 Verb - Presens futurum

Para formar o futuro do presente usamos: skal ou vil + infinitivo

Jeg skal reise i morgen.

Jeg vil fortsette å stige.

O uso de skal ou vil depende do significado da frase.
Usamos skal quando expressamos uma intenção ou um plano que pode ser influenciado por nós.

Usamos vil para expressar algo que estimamos que aconteça ou que sabemos que acontecerá, sem que possamos exercer influência sobre isso.

Jeg skal flytte. (É o meu plano ou o plano de outra pessoa)

Han skal slutte i jobben. (Alguém decidiu isso)

Forholdene vil snart bli bedre. (Eu estimo que isso acontecerá)

Klimaendrigene vil fortsette. (Ninguém deciciu isso, mas é estimado com certeza)

Temperaturstigningen vil holde seg til over helgen i sørøst.

O uso de skal e vil também tem a ver com o estilo escolhido. Usamos vil numa linguagem mais formal, e mais na linguagem escrita do que na oralidade. Podemos substituir vil por kommer til å ou simplesmente pelo verbo no presente.

Jeg kommer til å savne deg.

Exercícios:

1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Verb/test.php?exid=3_5&type=1&level=1
2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Verb/test.php?exid=3_6&type=1&level=2

5.4 Verb - Bruk av preteritum og presens perfektum

Ambos pretérito e presente perfeito expressam algo que ocorreu no passado.
Usamos pretérito quando nos referimos a algo que aconteceu a um tempo definido no passado. Ou seja, algo que aconteceu há horas, dias, meses ou anos atrás, por exemplo.
Usamos presente perfeito quando não temos um tempo definido para algo que aconteceu no passado. Ao usar o presente perfeito estamos mais focados no resultado ou na importância que o acontecimento tem no presente.

Pretérito	Presente perfeito
Han bodde her før. De kom klokka 5. De spiste middag. Ibsen skrev «Et dukkehjem» i 1879.	Han har bodd her før. (Hun kjenner stedet) De har kommet. (De er her) De har spist middag. (De er mette) Ibsen har skrevet «Et dukkehjem».

Geralmente, o pretérito é escrito junto com adjuntos adverbiais que dão uma noção de tempo à ação ou ao acontecimento. Os adjuntos adverbiais são, ocasionalmente, locuções prepositivas ou orações subordinadas.

Han ringte for to minutter siden.

I forrige uke var det varmt.

Vi kom hit i 2006.

Da jeg var liten, bodde jeg på landet.

Presente perfeito pode expressar uma ação que começou no passado e ainda acontece no presente. Nesse caso ainda usaremos presente perfeito mesmo se mencionarmos desde quando a ação tem acontecido.

De har bodd her i to år nå.

Hun har vært her lenge.

Han har jobbet der siden 2007.

Hun har vært mye syk i det siste.

I denne uka har det vært varmt.

Também podemos usar o presente perfeito em referência ao futuro. Isso ocorre, principalmente, em orações subordinadas que tenham as subjunções når ou etter at, e que expressam uma ação que será concluída antes de outra ação.

Når jeg har gjort dette ferdig, kan vi gå.

Etter at vi har lest ut denne boka, skal vi ha prøve.

Podemos usar pretérito para expressar algo hipotético ou irreal.

Bare jeg hadde tid!

Hvis jeg var deg...

Hvis jeg var deg...

Hva har skjedd? Jeg har brukket beinet.
Når skjedde det? Jeg falt forrige helg.

Exercícios:

1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Verb/test.php?exid=3_13&type=1&level=1
2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Verb/test.php?exid=3_5&type=1&level=2
3. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Verb/test.php?exid=3_4&type=1&level=3

5.3 Verb - Preteritum og presens perfektum II (sterke verb)

Alguns verbos não tem uma terminação definida no pretérito. Eles são chamados de verbos fortes e devem ser decorados.
Geralmente mudamos as vogais desses verbos no pretérito.

Na lista abaixo encontram-se os verbos fortes mais comuns:

Verbos com formas curtas no presente perfeito 

Infinitiv - Presens - Preteritum - Presens Perfektum

Å be - ber - ba(d) - har bedt

Å bli - blir - ble - har blitt

Å bryte - bryter - brøt - har brutt

Å dra - drar - dro(g) - har dratt

Å falle - faller - falt - har falt

Å forlate - forlater - forlot - har forlatt

Å få - får - fikk - har fått

Å gi - gir - ga(v) - har gitt

Å gråte - gråter - gråt - har grått

Å gå - går - gikk - har gått

Å henge - henger - hang - har hengt

Å holde - holder - holdt - har holdt

Å la - lar - lot - har latt

Å le - ler - lo - har ledd

Å legge - legger - la - har lagt

Å løpe - løper - løp - har løpt

Å se - ser - så - har sett

Å si - sier - sa - har sagt

Å skyte - skyter - skjøt - har skutt

Å slå - slår - slo - har slått

Å stå - står - sto(d) - har stått

Å ta - tar -tok - har tatt

Å være - er - var - har vært

Verbos compostos são conjugados de acordo com os verbos que os compõem:

Infinitivo	Presente	Pretérito	Presente perfeito
Å overta (å ta) Å påstå (å stå) Å utgi (å gi)	overtar påstår utgir	overtok påsto utgitt	har overtatt har påstått har utgitt

Verbos terminados em -et no presente perfeito

Infinitiv - Presens - Preteritum - Presens Perfektum

Å binde - binder - bandt - har bundet

Å brekke – brekker – brakk – har brukket

Å bære – bærer – bar – har båret

Å drikke – drikker – drakk – har drukket

Å drive – driver – drev – har drevet

Å finne – finner – fant – har funnet

Å forsvinne – forsvinner – forsvant – har forsvunnet

Å fryse – fryser – frøs – har frosset

Å hjelpe – hjelper – hjalp – har hjulpet

Å komme – kommer – kom – har kommet

Å ligge – ligger – lå – har ligget

Å rekke – rekker – rakk – har rukket

Å sitte – sitter – satt – har sittet

Å skrive – skriver – skrev – har skrevet

Å sove – sover – sov – har sovet

Å skjære – skjærer – skar – har skåret

Å slippe – slipper – slapp – har sluppet

Å sprekke – sprekker – sprakk- har sprukket

Å stjele – stjeler – stjal – har stjålet

Å stryke – stryker – strøk – har strøket

Å synge – synger – sang – har sunget

Å treffe – treffer – traff – har truffet

Å vinne – vinner – vant – har vunnet

Presente perfeito com være

É sempre possível usar har no presente perfeito, mas podemos substituir har por er em algumas ocasiões. 

Na forma ativa podemos usar er quando o verbo expressa uma mudança, transição ou um deslocamento:

De er flyttet.

Filmen er begynt.

Det er blitt sent.

Hun er kommet.

Na forma passiva é mais comum usar o presente perfeito com være:

Hun er blitt behandlet.

Varene er blitt sendt.

Huset er malt.

Maten er spist opp.

Exercícios:

1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Verb/test.php?exid=3_8&type=1&level=1
2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Verb/test.php?exid=3_9&type=1&level=2
3. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Verb/test.php?exid=3_10&type=1&level=2
4. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Verb/test.php?exid=3_4&type=1&level=3
5. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Verb/test.php?exid=3_8&type=1&level=3