segunda-feira, 30 de junho de 2014

5.9 Verb - Passiv

Passivo formado por bli

Podemos formar verbos passivos com a ajuda do verbo auxiliar bli e outro verbo no presente perfeito. Bli será flexionado de acordo com o tempo:

Presens - Huset blir malt for tiden.
Pretérito - Huset ble malt i fjor.

Presente perfeito - Huset er blitt malt/har blitt malt.
Pretérito perfeito - Huset var blitt malt/hadde blitt malt.

Presente do futuro - Huset vil bli malt senere.
Futuro do pretérito - Huset ville bli malt hvis de fikk tid.

É normal usar være como verbo auxiliar na frente de blitt no presente perfeito e no pretérito perfeito na forma passiva (er blitt malt, var blitt malt). Mas também é correto usar ha como verbo auxiliar.
Vil  é o verbo auxiliar mais utilizado no presente do futuro passivo formado por bli.

Huset ble malt i fjor.

Passivo formado por være

Uma forma passiva comum é er + particípio pretérito:

Huset er malt.
Brevene er sendt.
Vinduet er ikke reparert.

Geralmente é natural considerar essa forma como presente perfeito, podendo retirar blitt da frase ou não. A forma ativa correspondente a esta no presente perfeito seria:

Presente perfeito, passivo
Presente perfeito, ativo
Huset er (blitt) malt.
Brevene er (blitt) sendt.
Vinduet er ikke (blitt) reparert.
De har malt huset.
De har sendt brevene.
De har ikke reparert vinduet.

A forma ativa correspondente ao pretérito perfeito seria:

Presente perfeito, passivo
Presente perfeito, ativo
Pakken var (blitt) sendt.
Alle var (blitt) oppsagt.
Filmen var (blitt) sett av mange.
De hadde sendt pakken.
De hadde sagt opp alle.
Mange hadde sett filmen.

Frases com a forma passiva sem blitt podem fazer referencia ao presente, e em alguns casos não soa natural usar blitt nessas frases. E nem sempre soa natural uma reversão da forma passiva para ativa.

Tv-en er reparert = Tv-en er blitt reparert = Noen har reparert tv-en.
Tv-en er reparert = Tv-en er i orden.

Hun er ansarr = Hun er blitt ansatt = Noen har ansatt henne.
Hun er ansatt = Hun jobber her.

Han var innlagt = Han var blitt innlagt = Noen hadde lagt ham inn.
Hun var innlagt = Han befant seg på sykehuset.

Os verbos auxiliares podem dar um significado diferente em frase que contenham verbos compostos:

Hun har vært ansatt der (Det er slutt. Hun er der ikke lenger nå - passado).
Hun er blitt/har blitt ansatt der ( De har ansatt henne. Hun jobber der - presente).

Hun har vært innlagt (tidligere - passado).

Han er blitt/har blitt innlagt (De har lagt ham inn. Han er der nå- presente).

Com alguns verbos podemos utilizar a forma passiva er + particípio pretérito apenas no presente. Com outros verbos, podemos utilizar essa forma apenas no pretérito. Neste caso mencionamos um estado ou uma ação que dura apenas por um momento:

Passivo – være + particípio pretérito
Ativo
Granskogen er truet.
Hun er hatet.
Hun var godt likt.
Caruso var elsket.
Temperaturøkningen truer granskogen.
De hater henne.
De likte henne.
Folk elsket Caruso.


Exercício:


  1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Verb/test.php?exid=3_9&type=1&level=2
  2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Verb/test.php?exid=3_10&type=1&level=2
  3. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Verb/test.php?exid=3_8&type=1&level=3



segunda-feira, 16 de junho de 2014

5.8 Verb - S-verb

Alguns verbos terminam em -s em todas as conjugações. Estes verbos são, normalmente, usados no infinitivo, presente e pretérito, alguns também em presente perfeito:´

Infinitivo
Presente
Preterito
Presente Perfeito
Significado
å synes
å finnes
å skyldes
å lykkes
å trives
å skilles
å ses/å sees
å møtes
å snakkes
å mailes
synes/syns
finnes/fins
skyldes
lykkes
trives/trivs
skilles
ses/sees
møtes
snakkes
mailes
syntes
fantes/fans
skyldtes
lyktes
trivdes
skiltes
sås/såes
møttes
snaktes
mailtes
Har syntes


har lyktes
har trivdes
har skiltes

har møttes

har mailtes
å mene – opinar
å eksistere – existir
å komme av – deve-se à
å klare noe – se sair bem
å like seg – sentir-se à vontade
å skiller seg/å skille lag – separar-se
å se hverandre
å møte hverandre
å snakke med hverandre
å skrive mail til hverandre

Jeg synes dette er vanskelig.
Eu acho que isto é difícil.
Finnes det isbjørn i Russland?
Existe urso polar na Rússia?
Vi trivdes godt der.
Nos sentiamos à vontade/dávamos bem lá.
Ulykken skyldtes is på veien.
O acidente foi causado pelo gelo na estrada.
Jeg håper du lykkes.
Espero que você se saia bem.

Usamos synes para expressar opiniões subjetivas de algo que pode ter diferentes interpretações. Não usamos synes se houverem respostas objetivas.
Skilles pode significar divorciar-se e é usado, geralmente, no infinitivo. Skilles pode significar também separar-se de alguma outra forma e é mais usado no pretérito:

De skal skilles.
Eles irão divorciar-se.
De skiltes ved veikrysset.
Eles se separaram/se despediram na encruzilhada.

Para escrever divorciar-se no pretérito usamos å skille seg:

De skilte seg etter sju års ekteskap.

Podemos usar também a forma passiva para expressar divorciar-se no pretérito:

De ble skilt i fjor.
Hun er skilt.

Ses, møtes, treffes, snakkes, ringes, mailes significa nos vemos, nos encontramos, nos falamos, etc. Frases com estes verbos tem que ter sujeitos no plural:

Vi ses i morgen!
Nos vemos amanhã.
De møtes ofte.
Eles se encontram frequentemente.
Vi snakkes når du kommer hjem!
Nos falamos quando você vier pra casa.

Vi ses i morgen!


terça-feira, 3 de junho de 2014

5.7 Verb - Modale Verb

Os verbos modais tem uma conjugação especial:

Infinitivo
Presente
Pretérito
Presente perfeito
å skulle
å ville
å kunne
å måtte
å burde
skal
vil
kan

bør
skulle
ville
kunne
måtte
burde
har skullet
har villet
har kunnet
har måttet

Verbos modais como verbos principais


Como verbos principais usamos skal, vil, må e bør expressando uma tragetória ou movimento. Skal expressa plano, vil expressa desejo, expressa necessidade e bør expressa sugestão.

Hvor skal dere i ferien? Vi skal til Portugal. (Plano)
Hva vil du? Jeg vil inn litt. (Desejo)
jeg hjem. (Necessidade)
Hunden bør ut en tur. (Sugestão)

Kan é usado junto a substantivos, geralmente nomes de línguas. Kan expressa capacidade ou limitação:

Hun kan spansk.
De kunne ikke leksene.

Verbos modais como verbos auxiliares

Verbos modais são mais usados como verbos auxiliares acompanhando um verbo principal. O significado depende da intonação e de outras palavras na frase, mas os significados mais comuns são:

Jeg skal flytte. (Plano)
Jeg vil flytte. (Desejo)
De vil klare seg fint. (Estimativa)
Jeg kan flytte. (Possibilidade)
Du kan prøve. (Permissão)
Han kan lese. (Capacidade – algo que a pessoa aprendeu)
Jeg flytte. (Necessidade)
Jeg bør flytte. (Sugestão – o melhor a se fazer)

Usamos verbos modais em frases interrogativas ao pedir algo a alguém, oferecer ou sugerir algo:

Kan du hjelpe meg litt?
Vil du komme hit?
Skal vi tá en tur på kino?

Verbos modais no pretérito + outro verbo no infinitivo formam frases no passado:

Jeg kunne ikke komme i går.
Hun ville ikke høre på meg.
De måtte gå.

Verbos modais no pretérito podem também ser usados sem fazer referência ao passado:

Det kunne være sant.
Du skulle/burde ikke dra dit!
Du burde/skulle ta den jobben.

Nesse caso skulle e burde terão o mesmo significado.

Exercícios:


  1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Verb/test.php?exid=3_4&type=1&level=1
  2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Verb/test.php?exid=3_8&type=1&level=2




5.6 Verb - Perfektum infinitiv

O infinitivo perfeito é formado por ha + particípio perfeito que é o verbo no presente perfeito. O infinitivo perfeito é usado, principalmente, depois de algumas preposições.

Etter å ha tatt eksamen fikk hun jobb. (Etter at hun hadde tatt eksamen, fikk hun jobb)
De gikk uten å ha gjort noe. (De gikk uten at de hadde gjort noe)

Temos construções gramaticais similares a essa no português, com o verbo ter no infinitivo + outro verbo no particípio:

Depois de ter feito a prova, ela conseguiu um emprego
Eles foram embora sem ter feito algo.

Vil + infinitivo perfeito pode ser usado em referência ao futuro:

Til høsten vil de ha jobbet her i ti år.

Skal + infinitivo perfeito dá uma ideia de boato, uma informação que está sendo passada adiante:

Hun skal ha fortalt dem om planene. (Det blir sagt at hun fortalt dem om planene)
Han skal ha prøvd å lure ungdommene. (Noen sier at han har prøvd å lure ungdommene)

Hun skal ha giftet seg i skjul.