quarta-feira, 25 de dezembro de 2013

5.2 Verb - Presens

Todos os verbos terminam em -r no presente. Sendo assim o presente é formado por infinitivo + r:
Vi spiser klokka fem. 
Når drar dere?
Hvor bor de?
Jeg tror de kommer.

Alguns poucos verbos tem uma forma diferente do infinitivo quando são escritos no presente:

Infinitivo
Presente
Være
Vite
Gjøre
Spørre
Si
Er
Vet
Gjør
Spør
Sier

Usamos o presente para descrever algo que está acontecendo agora ou algo que se repete:
Hva gjør du?
Hvor bor dere?
Hun studerer norsk.
Været er fint.
Det regner mye her om høsten.
Jeg trener hver torsdag.

Ocasionalmente usamos o presente em referência ao futuro. Isso se aplica principalmente quando o verbo expressa mudança ou movimento:
Det blir snart varmere.
Undervisningen slutter i mai.
De kommer i morgen.
Når drar du?

Exercício:

  1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Verb/test.php?exid=3_1&type=1&level=1
  2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Verb/test.php?exid=3_1&type=1&level=3

Curiosidades - Kjenne/Vite


Kjenne refere-se à pessoas e sentimentos:
Jeg kjenner henne ikke.
Det gjør vondt. Jeg kjenner en smerte i kneet.

Vite refere-se ao conhecimento de algo ou de um acontecimento:
Jeg vet ikke hva hun heter.
Vi vet ikke hvor de skal flytte.

Hun kjenner seg ensom av og til.

terça-feira, 24 de dezembro de 2013

God Jul!






5.1 Verb - Infinitiv

Infinitivo é a forma verbal que encontramos nos dicionários, e é a forma que usamos quando falamos sobre um verbo e o seu significado.
Na maioria dos casos, os infinitivos terminam em -e. Mas há verbos que terminam em outras vogais e muitos deles são curtos:
 (å) lese, (å) reise, (å) komme, (å) tro, (å) gå

Infinitivos sem å podem fazer parte de uma locução verbal quando há verbos auxiliares escritos na frente deles:
Vi skal reise.
dere .
Kan du stoppe her?
Vil du vente litt?

Depois de outros verbos, escrevemos infinitivos com å:
Jeg liker å gå.
Vi pleier å lage mat selv.
Han orker ikke å gjøre mer.
Vi onsker ikke å si mer.
De nekte å svare.
Hun våget ikke å protestere.

Algumas preposições podem acompanhar infinitivos com å:
Han kom for å betale.
For å snakke om noe annet, så ...
De dro uten å si noe.
De er opptatt med å male huset.
Ved å møte opp personlig skaffet hun seg jobb.

Também juntamente em expressões com preposições temos infinitivo com å:
Har du tid til å hjelpe?
Vi har behov for å utvide huset.
Hun var lei av å vente.
Jeg er interessert i å være med.

Infinitiv knyttet til et objekt


O infinitivo sem å pode se ligar ao objeto depois de alguns verbos. 
Depois de late e be:
De ba ham vente.
De lot ham gå
E também depois de verbos que se referem aos sentidos como se, høre e kjenne:
Vi hørte dem komme.
Vi dem forsvinne rundt svingen.
Jeg kjente sola brenne.

Temos infinitivos com å ligados ao objeto depois de alguns outros verbos e verbos com preposição:
De nektet ham å reise.
Vi anbefaler dem å prøve igjen.
Jeg lovet dem å hjelpe.
Jeg oppfordret ham til å søke.
De ba ham om å vente.
Hun tvang oss til å tie.


Hun gikk forbi meg uten å hilse.


Exercício:

  1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Verb/test2.php?exid=3_1&type=2&level=2
  2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Verb/test.php?exid=3_2&type=1&level=1



domingo, 22 de dezembro de 2013

5. Verb

Verbo expressa ações, acontecimentos ou fenômenos da natureza e condições. Os verbos tem muitas formas diferentes:

Infinitiv: (å) vaske, (å) lese
Perfektum partisipp: vasket, lest
Presens partisipp: vaskende, lesende

As duas formas temporais principais do verbo são presente e pretérito, As outras formas temporais são formadas por hjelpeverb e um verbo principal em perfektum partisipp ou infinitiv.
Os verbos auxiliares ou hjelpeverb são geralmente ha e skulle:

Presens
Preteritum
Jeg vasker.
Jeg vasket.
Jeg leser
Jeg leste.
Presens perfektum
Preteritum perfektum
Jeg har vasket.
Jeg hadde vasket.
Jeg har lest.
Jeg hadde lest.
Presens futurum
Preteritum futurum
Jeg skal vaske.
Jeg skulle vaske.
Jeg skal lese.
Jeg skulle lese

Hun sover hele natten.



Det regner i dag.


De er smilende.

quinta-feira, 19 de dezembro de 2013

4.7 Determinativer - Andre ord for mengder III

Ingen og ingenting

  Ingen significa nada ou ikke noen e é mais usado com substantivos contáveis. Ingen pode ser usado com ou sem substantivo na frase:
Jeg møtte ingen (mennesker).
Ingen (passasjerer) ble syke.
 Ingenting significa nada ou ikke noe e se refere a substantivos incontáveis. Ingenting não pode ser acompanhado de substantivos:
Ingenting var morsomt.
Jeg skjønte ingenting.

 É mais comum usar ingen e ingenting como sujeito do que ikke noen e ikke noe:
Ingen sa noe.
Ingenting er avgjort.

 Usamos ambas as formas como objeto depois de um verbo simples:
Jeg møtte ingen.
Jeg møtte ikke noen.
Jeg så ingenting.
Jeg så ikke noe.

 Mas não podemos substituir ikke noen e ikke noe por ingen e ingenting se tiver alguma palavra entre ikke e noe(n):
Jeg har ikke sett noen.
Jeg snakket ikke med noen.
Hun sa at hun ikke så noe.

All, alt, alle


 Usamos all e alt em referência a coisas incontáveis.
Escrevemos all com substantivos masculinos e femininos: 
All maten, all frukten, all melka, all oppmerksomheten
Alt refere-se a substantivos neutros: 
Alt ølet, alt smøret, alt arbeidet, alt strevet

 Usamos alt como em referência a algo indefinido:
Jeg skjønte alt.
Hun hadde glemt alt.
Alt er spist opp.

Escrevemos alle acompanhando palavras no plural:
Alle barna, alle innbyggerne, alle potetene, alle tankene

Alle é muito usado sozinho, sem substantivos depois:
Alle var enige.
Jeg kjenner alle her.

 É mais comum escrever os substantivos na forma definida depois de all, alt e alle, como nos exemplos acima. Mas em generalizações, escrevemos os substantivos na forma indefinida:
All mat er god!
Alle barn trenger omsorg.

Hel, helt, hele

Hel é escrito ao lado de substantivos masculinos e femininos contáveis, no singular. E ao lado de substantivos neutros, escrevemos helt:
En hel dag
Et helt år.
Em frente a substantivos na forma definida escrevemos hele, sem artigo:
Hele familien.
Hele året


Hver (t)

 Hver é escrito em frente a palavras no singular de gênero masculino e feminino. E hvert é escrito em frente a substantivos neutros. Estas palavras são usadas, principalmente, para expressar tempo:
Han jobber hver dag.
De kommer hit hvert år.
Hver gruppe har sin egen leder.

Exercício:

  1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_6&type=1&level=2
  2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_4&type=1&level=3
  3. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_10&type=1&level=3
  4. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_10&type=1&level=2
  5. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Tall_og_Mengder/test2.php?exid=5_9&type=2&level=2
  6. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_7&type=1&level=3
  7. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_8&type=1&level=3


4.7 Determinativer - Andre ord for mengder II

Noe og noen i spørsmål og negative setninger 

 Na tabela da postagem anterior vemos que noen acompanha substantivos contáveis, e noe acompanha substantivos incontáveis. Mas em perguntas ou frases negativas com ikke, usamos estas palavras de outra maneira.

 Usamos noen em frente de substantivos no singular, ao invés dos artigos indefinidos en e ei:
Jeg trenger en kopp.
Ser du noen ren kopp?
Jeg ser ikke noen ren kopp.

Noe pode também ser usado em frente de substantivos no singular, em perguntas e frases negativas, mas substituindo et:
Jeg må ha et glass.
Ser du noe rent glass?
Jeg ser ikke noe rent glass.


Begge


 Begge ou ambos significa que temos duas coisas do mesmo tipo. Usamos begge em frente ao substantivo quando falamos sobre duas coisas ou pessoas determinadas. Geralmente o substantivo acompanhado por begge é escrito na forma definida:
Begge barna er på skolen.
Begge genserne er fine.
Begge kakene smaker nydelig.

 Begge pode também ser escrito sozinho em uma frase, ou seja, sem substantivo.
Hvilken genser vil du ha? Jeg liker begge.
Hvilken av kakene liker du best? Begge smaker nydelig.

 Ocasionalmente, adicionamos uma outra palavra quando o begge é escrito sozinho numa frase.
 Quando falamos sobre pessoas ou coisas determinadas, dizemos begge to:
Kommer Kim eller Leo? De kommer begge to.
Hvilken genser vil du ha? Jeg tar begge to.
Hvilken av kakene liker du best? Jeg liker begge to like godt.

 Quando há generalização, ou nos referimos a algo incontável, usamos begge deler:
Vil du ha melk eller juice til frokost? Jeg vil ha begge deler.
Snakker dere norsk eller arabisk hjemme? Begge deler.

Vil du ha melk eller sukker i teen?
Begge deler, takk!

Exercício:

  1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_9&type=1&level=1
  2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_6&type=1&level=3
  3. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_8&type=1&level=2
  4. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_3&type=1&level=3

segunda-feira, 16 de dezembro de 2013

4.7 Determinativer - Andre ord for mengder I

Tellelig eller utellelig?

Usamos diferentes quantificadores quando falamos de algo contável, ou incontável como uma massa ou uma substância. Depois dos quantificadores, escrevemos os substantivos na forma indefinida:

Contáveis
Incontáveis
Mange
Flere
Noen
Færre
Ikke noen
Ingen
Mye
Mer
Noe
Litt
Lite
Mindre
Ikke noe
Jeg spiste noen brødskiver og drakk litt melk til frokost.
Jeg leser mange aviser hver dag, men lite litteratur.
Jeg kjøpte noen sjokolader. Jeg spiser ganske mye sjokolade.
Jeg har venner.
Vi har litt vin.




Litt dá impressão de mais quantidade do que lite. Litt significa uma parte de algo, enquanto lite significa quase nada.
Jeg har lite kaffe igjen, men jeg har litt te, så jeg kan lage te til oss.
Hun kan lese litt norsk, men hun forstår lite når folk snakker.

Usamos a preposição av para expressar uma parte de uma quantidade. Neste caso, o substantivo será escrito na forma definida:
Mange av elevene var syke. Noen av lærerne hjalp dem.
Vi drakk bare litt av vinen. Mye av maten ble ødelagt.

Mange, få, mye e lite flexionam-se no comparativo e superlativo:


Comparativo
Superlativo
Mange
Mye
Lite
Flere
Færre
Mer
Mindre
Flest
Færrest
Mest
Minst
Contáveis
De trenger flere oppgaver.
De har færre oppgaver enn før.
Incontáveis
De vil ha mer å gjøre.
De har mindre å gjøre.

O superlativo tem, geralmente, forma definida:
De fleste elevene liker seg her.
Jeg kjenner de fleste på skolen.
Det meste er bra her.
Jeg forsto det meste av forklaringen.

Nem sempre é possível definir alguns substantivos inteiramente como contáveis ou incontáveis. Por exemplo: penger, mennesker e smerter são contáveis e podem ser acompanhados de palavras como mange e noen. Mas podemos usar essas palavras como uma quantidade incontável:
De har lite penger. 
Det var mye mennesker der.
Han har mye smerter i dag.

Às vezes é possível usar os quantificadores mye e mange de forma diferente:
De dyrker mye grønnsaker. (uma grande quantidade de verduras)
De dyrker mange grønnsaker. (muitos tipos de verduras)
Nordmenn spiser mye poteter. (uma grande quantidade de batata)
Hun spiser mange poteter til middag. (talvez 3,4 ou 5 batatas)

Quantificadores podem ser sujeitos em uma frase, principalmente quando se referem a pessoas:
Noen mener at...
Mange synes at...
Ingen liker...

Exercício:

  1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Tall_og_Mengder/test2.php?exid=5_8&type=2&level=1
  2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_11&type=1&level=1
  3. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_12&type=1&level=1
  4. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_3&type=1&level=2
  5. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_4&type=1&level=2
  6. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_5&type=1&level=2








segunda-feira, 2 de dezembro de 2013

4.6 Determinativer - Kvantorer / Grunntall

Quantificadores são palavras que indicam quantidade e/ ou medida.

Grunntall - Números cardinais


0  null
1  en/ei/ett
2  to
3  tre
4  fire
5  fem
6  seks
7  sju
8  åtte
9  ni
10  ti
11  elleve
12  tolv
13  tretten
14  fjorten
15  femten
16  seksten
17  sytten
18  atten
19  nitten
20  tjue
21  tjueen
22  tjueto
30  tretti
40  førti
50  femti
60  seksti
70  sytti
80  åtti
90  nitti
100  (ett) hundre
101  hundre og en
102  hundre og to
200  to hundre
221  t0 hundre og tjueen
1000  (ett) tusen
2000  to tusen
2222  to tusen to hundre og tjueto
1000000  en milion
1000000000 en miliard
Usamos os substantivos no plural quando eles são escritos logo depois dos numerais cardinais, com exceção do número um (en).
Mesmo depois do zero, temos substantivos no plural:
Det er null grader ute.

O número um se flexiona em gênero: en gutt, ei jente, ett barn.
A forma neutra tem duas letras t para se diferenciar do artigo indefinido et.
Quando enfatizamos o número, podemos mostra que en é um número cardinal e não um artigo indefinido, adicionando um acento na palavra: én. Mas nem sempre é possível diferenciar o artigo indefinido do número cardinal 1.
Dere har ett forsøk.
Vi får bare prøve én gang hver.

En pode também se flexionar na forma definida:
De har to sønner; Den ene skal begynne på skolen.

Million e milliard recebem a terminação -er no plural. Enquanto hundre e tusen não recebem nenhuma terminação no plural.
Huset koster fem millioner kroner.
Turen kommer på fem tusen kroner.

Usamos plural para substituir as expressões mange hundre e tusen mennesker:
Hundreder ble skadet og tusener mistet hjemmene sine.

Dizemos dezenas em frente de unidades: femtitre (53), åttisju (87), nittiseks (96).

Temos duas formas de dizer os números entre 1000 e 2000:
1200 = ett tusen to hundre ou tolv hundre
1890 = ett tusen åtte hundre og nitti ou attenhundre og nitti

Se o número se refere a algum ano, é normal dizermos assim:
1890 = atten nitti
1999 = nitten nittini
1066 = tusen og sekstiseks
1905 = nitten fem ou nitten null fem 
2009 = to tusen og ni
Podemos também dizer attenhundreog nitti, nittenhundreogfem, mas as expressões acima são mais comuns.

Números de 2000 para cima, dizemos apenas com tusen:
2500 = to tusen fem hundre (não podemos dizer tjuefem hundre em norueguês)
7050 = sju tusen og femti
12 5560 = tolv tusen fem hundre og seksti

Em números a partir de dez mil, teremos um espaço depois de cada unidade de milhar:
  25 000

Em números a baixo de dez mil, podemos escolher entre ter ou não um espaço depois da unidade de milhar: 3400/3 400. Não escrevemos vírgula ou ponto para separar os números.

Em textos, é comum escrevermos até o número doze por extenso, e a partir do 13 com dígitos: De har fem barn, sju katter og 13 kaniner.

Em endereços escrevemos com dígitos o número da casa: Elvegata 5, Kirkegata 34.

Dizemos preços dessa forma:
25,50 = tjuefem femti
99,90 = nittini nitti.

Outra alternativa seria dizer tjuefem kroner og femti øre, mas as expressões acima são mais comuns.

Gammel tellemåte

Havia um forma antiga de contar que alguns ainda usam: a
7 = syv
20 = tyve
30 = tredve
40 = førr

Antigamente diziam unidades antes de dezena:
53 = tre og femti
27 = syv og tyve

Muitos ainda usam essa forma, e outros misturam a forma antiga com a forma atual.

Exercício:

  1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_1&type=1&level=1
  2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_2&type=1&level=1
  3. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_3&type=1&level=1
  4. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_4&type=1&level=1
  5. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_7&type=1&level=1
  6. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Tall_og_Mengder/test2.php?exid=5_1&type=2&level=2
  7. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_1&type=1&level=3
  8. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_2&type=1&level=3


sexta-feira, 22 de novembro de 2013

4.5 Determinativer - Foranstilte possessiver

Possessivos podem ser escritos em frente aos substantivos. Nessa ocasião, os possessivos serão flexionados da mesma forma, mas os substantivos escritos depois deles deverão estar na forma indefinida ou ubestemt form:
Jeg besøkte min bestefar.
Hun bor hos sin familie.
Vi har våre røtter i Afrika.

Na linguagem cotidiana é comum escrever os possessivos depois dos substantivos. Mas em contextos formais e expressões abstratas, é mais comum escrever os possessivos antes dos substantivos.
Também quando queremos dar enfase (trykk) aos possessivos, os escrevemos em frente aos substantivos:
Dette er min oppgave!
Det gjelder ikke vår klasse.

Juntamente com as palavras egen e hver, escreveremos o possessivo em frente ao substantivo. Egen se flexiona de acordo com o grau e número do substantivo:
Vi har vår egen hage.
Han har sitt eget rom.
D har sine egne tanker om dette.
Barna har hver sin sykkel.
Barna har hver sine venner.

Quando há outro adjetivo entre o possessivo e o substantivo, o adjetivo deve ser escrito na forma definida (bestemt form), mesmo que o substantivo esteja na forma indefinida.
Vårt nye hus.
Din gamle bil.

segunda-feira, 18 de novembro de 2013

4.5 Determinativer - Possessiver / Refleksiv form

A 3º pessoa tem sua própria forma reflexiva: sin.
Flexionamos sin de acordo com o gênero e o número do substantivo.
Eier / Dono
Masculino
Feminino
Neutro
Plural
Hun har glemt
Han har glemt
De har glemt
sekken sin
sekken sin
sekken sin
lua si
lua si
lua si
passet sitt
passet sitt
passet sitt
pengene sine
pengene sine
pengene sine

Usamos a forma reflexiva quando o sujeito tem ou possui o objeto mencionado. Neste caso, o sujeito e a forma reflexiva devem ser escritos na mesma frase.

Ola besøkte familien sin.
Ola kranglet med kona si. (Olas kona / A esposa de Ola)
Liv og Amir skal selge huset sitt. (Livs og Amirs hus / A casa de Liv e Amir)
Maria bor hos foreldrene sine. (Marias foreldre / Os pais de Maria)

Quando o objeto não pertence ao sujeito, usamos os possessivos na forma comum:

Ola kranglet med kona hans. ( En annen manns kone / A esposa de um outro homem)
Vi skal kjøpe huset deres. (Livs og Amirs hus / Nós vamos comprar a casa de Liv e Amir)
Maria bor hos foreldrene hennes. ( En annen jentes foreldre / Os pais de uma outra menina)

Hun ser på ringen sin.
Hun ser ikke på ringen hennes.

Em orações subordinadas

Maria sa at jeg måtte besøke familien hennes
Jeg tror at Maria bor hos familien sin.

Podemos usar sin em orações subordinadas com infinitivo:
Jeg så Ola dra av gårde i bilen sin.
Equivale a:
Jeg så at Ola dro av gårde i bilen sin.

Sujeito

Geralmente não podemos usar possessivos na forma reflexiva como sujeito em uma frase.
Maria og familien hennes bor i Bergen.
Ola og kona hans har kranglet.

Possessivos reflexivos podem substituir o genitivo. Está forma é mais usada na linguagem oral,  mas está sendo gradualmente inserida na linguagem escrita. 
Sin deve ser flexionado de acordo com o substantivo:
Roger si søster
Tomas sitt rom
Kari sine venninner
Regjeringen sin politikk

Os pronomes indefinidos man e en também tem possessivos reflexivos:
Man må passe på helsa si.
Man må ikke glemme sine venner.
Man må gjøre sitt beste.


Exercício:

  1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Pronomen/test.php?exid=2_12&type=1&level=1
  2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Pronomen/test.php?exid=2_8&type=1&level=2
  3. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Pronomen/test.php?exid=2_9&type=1&level=2
  4. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Pronomen/test.php?exid=2_5&type=1&level=3
  5. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Pronomen/test.php?exid=2_6&type=1&level=3



domingo, 27 de outubro de 2013

4.5 Determinativer - Possessiver

Possessivos são escritos ao lado do substantivos e expressam posse:

Eier /dono
Masculino
Feminino
Neutro
Plural
Jeg
Du
Han
Hun
Vi
Dere
De
Bilen min
Bilen din
Bilen hans
Bilen hennes
Bilen vår
Bilen deres
Bilen deres
Boka mi
Boka di
Boka hans
Boka hennes
Boka vår
Boka deres
Boka deres
Huset  mitt
Huset ditt
Huset hans
Huset hennes
Huset vårt
Huset deres
Huset deres
Barna mine
Barna dine
Barna hans
Barna hennes
Barna våre
Barna deres
Barna deres
 
Hans, hennes e deres não se alteram.
Min, din, e vår se flexionam de acordo com o gênero e o grau do substantivo. Mi e di são escritos ao lado de substantivos femininos quando usamos a terminação -a: tanta mi, venninna di. Mas quando utilizamos a terminação -en, temos que usar os mesmo possessivos que são escritos ao lado de substantivos masculinos: tanten min, venninnen din.

Os possessivos seguem a mesma regra de gênero e grau quando não são escritos ao lado dos substantivos:
Denne boka er ikke mi!
Ideen var min!
Dette huset er vårt.
Er disse tingene dine?

Quando os substantivos são escritos em frente à possessivos, eles devem utilizar a forma definida:
Har du sett boka mi?
Dette er mannen min.
Jeg traff barna deres.

Quando acrescentamos um adjetivo em frente ao substantivo, ele deve estar na forma definida e acompanhado de um artigo:
Den nye boka mi.

O possessivo equivalente ao pronome indefinido man é ens:
Slike opplevelser kan ødelegge ens selvtillit.

Beinet er mitt!

Exercício:

4.4 Determinativer - Dobbel eller enkel bestemmelse?

Algumas frases usam mais de uma palavra na forma definida. Como por exemplo, frases em que o adjetivo que é escrito entre um artigo definido ou um demonstrativo e um substantivo. Geralmente o substantivo é escrito em sua forma definida quando é antecedido por artigo e demonstrativo:
Den gamle mannen.
Det fine huset.
De gamle vinduene.
Dette fine bordet.
Denne flotte boka.
Disse gamle bøkene.

Algumas vezes dispensamos o uso do substantivo em sua forma definida quando temos outras palavras em forma definida na frente dele. Isso acontece com alguns substantivos, tais como:
Det hvite hus.
Den norske bank.
De forente nasjoner.

Também é comum usar substantivos em sua forma indefinida em expressões abstratas:
Det sterke kjønn.
Den gode mor.
Den siste hvile.
Den ukjente soldat.

Geralmente, na escrita podemos escolher. Neste caso, frases com substantivo na forma indefinida são mais formais:
Den norske regjering(en).
De baltiske stater/statene.
Den franske revolusjonen(en).
Det store spørsmål(et).
Det viktigste problem(et)
Dette problem(et).
Disse spørsmål(ene)

No caso de certos adjetivos, faz mais sentido usar o substantivo na sua forma indefinida:
Den første måned(en).
Det neste skoleår(et).
Dt samme problem(et).

Em alguns poucos casos há uma tendencia em usar cada forma do substantivo em contextos diferentes:
Den lille mann (qualquer pessoa)
Den lille mannen (uma pessoa específica)
Det moderne maleri (fenômeno)
Det moderne maleriet (uma pintura específica)
Den nybakte far (fenômeno)
Den nybakte faren ( um homem específico)

Den moderne arkitektur / A arquitetura moderna (fenômeno)

domingo, 20 de outubro de 2013

4.3 Determinativer - Demonstrativer

Os demostrativos designam e destacam substantivos. Cada um deles tem formas distintas dependendo da posição do substantivo, ou seja, há uma forma para quando o objeto ou pessoa está perto e outra para quando está longe. Eles geralmente tem ênfase ou trykk em sua pronunciação, e se flexionam de acordo com o gênero e número do substantivo:

Perto
Longe
Masculino
Denne bilen
Den bilen
Feminino
Denne boka
Den boka
Neutro
Dette huset
Det huset
Plural
Disse oppgavene
De oppgavene

Os demostrativos são escritos em frente ao substantivos ou sozinhos em uma frase:
Jeg er redd for den hunden (som kommer der borte).
Liker du dette bildet? Jeg liker bedre det (bildet) der borte.
Liker du den (genseren) Nei, jeg liker bedre denne.
Disse (eplene) ser gode ut, men de ser gamle ut.

Ocasionalmente, na linguagem oral, acrescentamos der e her:
Den der er fin.
Liker du denne her?

Demostrativos também podem ser escritos em frente à palavras que designam pessoas:
Den mannen er pen!
Kjenner du den dama?

Mas neste caso, não podemos reescrever estas frases apenas com o demostrativo e sem substantivo. Se quisermos tirar o substantivo, teremos que usar um pronome pessoal:
Han er pen!
Kjenner du henne


Demostrativos + som-setning


Ocasionalmente haverão som-setning escritas após demonstrativos. Neste caso usaremos o demostrativo det, que funciona para referência gerais independente de gênero ou número:
Det som står i avisen, er feil.
Det som har skjedd, kan vi ikke gjøre noe med.
Det (som) de gjorde, var ikke riktig.
Vi forstår ikke det (som) de sa.

Den + som-setning é usado em referencia à pessoas:
Den som har parkert utenfor porten, må fjerne bilen øyeblikkelig.
Den som ler sist, ler best.
Den som sover, synder ikke.

Podemos também usar den + preposição av:
Den av oss som kommer først hjem, lager middag.
Den av dere som får best resultat, vil få tilbud om jobb.

Den vet best hvor skoen trykker, som har den på


Um pouco mais sobre a forma neutra


As formas neutras, det e dette, podem ser usadas também quando apontamos algo em geral ou quando apresentamos algo ou alguém independente de gênero ou número:
Hvem er dette? Det er familien min.
Hva er det? Det er en dromedar.
Dette er de oppgavene som dere leverte mandag.

Hva er det? Det er en tablet.



Exercício: