5.1 Verb - Infinitiv

Infinitivo é a forma verbal que encontramos nos dicionários, e é a forma que usamos quando falamos sobre um verbo e o seu significado.
Na maioria dos casos, os infinitivos terminam em -e. Mas há verbos que terminam em outras vogais e muitos deles são curtos:
 (å) lese, (å) reise, (å) komme, (å) tro, (å) gå

Infinitivos sem å podem fazer parte de uma locução verbal quando há verbos auxiliares escritos na frente deles:
Vi skal reise.
Nå må dere gå.
Kan du stoppe her?
Vil du vente litt?

Depois de outros verbos, escrevemos infinitivos com å:
Jeg liker å gå.
Vi pleier å lage mat selv.
Han orker ikke å gjøre mer.
Vi onsker ikke å si mer.
De nekte å svare.
Hun våget ikke å protestere.

Algumas preposições podem acompanhar infinitivos com å:
Han kom for å betale.
For å snakke om noe annet, så ...
De dro uten å si noe.
De er opptatt med å male huset.
Ved å møte opp personlig skaffet hun seg jobb.

Também juntamente em expressões com preposições temos infinitivo com å:
Har du tid til å hjelpe?
Vi har behov for å utvide huset.
Hun var lei av å vente.
Jeg er interessert i å være med.

Infinitiv knyttet til et objekt

O infinitivo sem å pode se ligar ao objeto depois de alguns verbos. 

Depois de late e be:

De ba ham vente.

De lot ham gå. 

E também depois de verbos que se referem aos sentidos como se, høre e kjenne:

Vi hørte dem komme.

Vi så dem forsvinne rundt svingen.

Jeg kjente sola brenne.

Temos infinitivos com å ligados ao objeto depois de alguns outros verbos e verbos com preposição:

De nektet ham å reise.

Vi anbefaler dem å prøve igjen.

Jeg lovet dem å hjelpe.

Jeg oppfordret ham til å søke.

De ba ham om å vente.

Hun tvang oss til å tie.

Hun gikk forbi meg uten å hilse.

Exercício:

1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Verb/test2.php?exid=3_1&type=2&level=2
2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Verb/test.php?exid=3_2&type=1&level=1