segunda-feira, 2 de dezembro de 2013

4.6 Determinativer - Kvantorer / Grunntall

Quantificadores são palavras que indicam quantidade e/ ou medida.

Grunntall - Números cardinais


0  null
1  en/ei/ett
2  to
3  tre
4  fire
5  fem
6  seks
7  sju
8  åtte
9  ni
10  ti
11  elleve
12  tolv
13  tretten
14  fjorten
15  femten
16  seksten
17  sytten
18  atten
19  nitten
20  tjue
21  tjueen
22  tjueto
30  tretti
40  førti
50  femti
60  seksti
70  sytti
80  åtti
90  nitti
100  (ett) hundre
101  hundre og en
102  hundre og to
200  to hundre
221  t0 hundre og tjueen
1000  (ett) tusen
2000  to tusen
2222  to tusen to hundre og tjueto
1000000  en milion
1000000000 en miliard
Usamos os substantivos no plural quando eles são escritos logo depois dos numerais cardinais, com exceção do número um (en).
Mesmo depois do zero, temos substantivos no plural:
Det er null grader ute.

O número um se flexiona em gênero: en gutt, ei jente, ett barn.
A forma neutra tem duas letras t para se diferenciar do artigo indefinido et.
Quando enfatizamos o número, podemos mostra que en é um número cardinal e não um artigo indefinido, adicionando um acento na palavra: én. Mas nem sempre é possível diferenciar o artigo indefinido do número cardinal 1.
Dere har ett forsøk.
Vi får bare prøve én gang hver.

En pode também se flexionar na forma definida:
De har to sønner; Den ene skal begynne på skolen.

Million e milliard recebem a terminação -er no plural. Enquanto hundre e tusen não recebem nenhuma terminação no plural.
Huset koster fem millioner kroner.
Turen kommer på fem tusen kroner.

Usamos plural para substituir as expressões mange hundre e tusen mennesker:
Hundreder ble skadet og tusener mistet hjemmene sine.

Dizemos dezenas em frente de unidades: femtitre (53), åttisju (87), nittiseks (96).

Temos duas formas de dizer os números entre 1000 e 2000:
1200 = ett tusen to hundre ou tolv hundre
1890 = ett tusen åtte hundre og nitti ou attenhundre og nitti

Se o número se refere a algum ano, é normal dizermos assim:
1890 = atten nitti
1999 = nitten nittini
1066 = tusen og sekstiseks
1905 = nitten fem ou nitten null fem 
2009 = to tusen og ni
Podemos também dizer attenhundreog nitti, nittenhundreogfem, mas as expressões acima são mais comuns.

Números de 2000 para cima, dizemos apenas com tusen:
2500 = to tusen fem hundre (não podemos dizer tjuefem hundre em norueguês)
7050 = sju tusen og femti
12 5560 = tolv tusen fem hundre og seksti

Em números a partir de dez mil, teremos um espaço depois de cada unidade de milhar:
  25 000

Em números a baixo de dez mil, podemos escolher entre ter ou não um espaço depois da unidade de milhar: 3400/3 400. Não escrevemos vírgula ou ponto para separar os números.

Em textos, é comum escrevermos até o número doze por extenso, e a partir do 13 com dígitos: De har fem barn, sju katter og 13 kaniner.

Em endereços escrevemos com dígitos o número da casa: Elvegata 5, Kirkegata 34.

Dizemos preços dessa forma:
25,50 = tjuefem femti
99,90 = nittini nitti.

Outra alternativa seria dizer tjuefem kroner og femti øre, mas as expressões acima são mais comuns.

Gammel tellemåte

Havia um forma antiga de contar que alguns ainda usam: a
7 = syv
20 = tyve
30 = tredve
40 = førr

Antigamente diziam unidades antes de dezena:
53 = tre og femti
27 = syv og tyve

Muitos ainda usam essa forma, e outros misturam a forma antiga com a forma atual.

Exercício:

  1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_1&type=1&level=1
  2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_2&type=1&level=1
  3. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_3&type=1&level=1
  4. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_4&type=1&level=1
  5. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_7&type=1&level=1
  6. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Tall_og_Mengder/test2.php?exid=5_1&type=2&level=2
  7. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_1&type=1&level=3
  8. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Tall_og_Mengder/test.php?exid=5_2&type=1&level=3


Nenhum comentário:

Postar um comentário