segunda-feira, 28 de julho de 2014

6. Partisipper

Os verbos tem dois particípios: particípio presente e particípio perfeito.
Participio presente tem um significado ativo: en spisende sau
Participio perfeito tem, geralmente, um significado passivo: en spist sau

En skremt hund - Um cachorro assustado
En skremmende hund - Um cachorro assustador

Particípio presente

Particípio presente é formado por infinitivo + (e)nde:
syngende, smilende, irriterende, gående, leende

Alguns verbos formam particípio presente com um infinitivo diferente:
blivende (å bli), tiltakende (å ta), livgivende (å gi)

Junto com bli, o participio presente pode expressar um estado que continua:
Bare bli sittende!
Hun ble liggende til sengs i ei uke.
De ble boende der i to år.
Hun ble stående og prate.

Junto com komme, o participio presente expressa movimento:
De kom gående i ro og mak.
Hun kom løpende nedover bakken.

Particípio perfeito é mais usado como adjetivo e advérbio, e não é flexionado:
Filmen var deprimerende.
Dette er en frustrerende situasjon.
De oppførte seg irriterende.
De satt smilende og ventet.

Particípio perfeito

Particípio perfeito é escrito igual ao presente perfeito mas sem o verbo auxiliar.
Particípio é o verbo principal no presente perfeito e no pretérito perfeito:
Presens perfeito: har spist, har sett, har skrevet
Pretérito perfeito: hadde spist, hadde sett, hadde skrevet

Particípio perfeito é usado em todas as formas temporais passivas:
ble spist, vil bli sett, er blitt skrevet

Nos casos abaixo não flexionamos os particípios:
Singular                                            Plural
Hun har kommet.                       De har kommet.
Boka ble lest.                             Bøkene ble lest.

Particípio perfeito também é usado como adjetivo. Flexionamos o adjetivo quando o escrevemos na frente de um substantivo:
En stekt fisk.
Stekte fiskekaker.
Et mottatt brev.
De mottatte brevene.

5.13 Verb - Sammensatte verb

Existem muitos verbos compostos na língua norueguesa. As primeiras palavras que compõem estes verbos podem pertencer a diferentes classes gramaticais: delta, databehandle, kryssjekke, muliggjøre, sykmelde, dypfryse.
A combinação mais comum para formar verbos compostos é entre verbos e preposições ou verbos e advérbios:
å oversette, å avgjøre, å undervise, å utdanne, å inneholde, å avtale

Algumas vezes podemos optar por escrever as palavras juntas ou separadas.
Verbos + preposições ou advérbios podem ser escritos juntos ou separados sem mudar o significado da palavra:
De utga boka.                                 De ga ut boka.
De nedla skolen.                             De la ned skolen.
Hun overtok firmaet.                       Hun tok over firmaet.

Algumas vezes o significado pode mudar se o verbo composto for escrito junto ou separado:
Vinden tiltok i styrke.                       Det tok til å blåse.
De oversatte boka.                          De satte over maten.
De oppdro ham strengt.                   De dro ham opp av vannet.
Hun avslo tilbudet.                           Hun slo av tv-en.
Han påtok seg ansvaret.                   Han tok på seg sekken.  

O particípio pode ser escrito junto mesmo que o verbo seja escrito separado em todas as outras conjugações:
Historien er usammenhengende.         Den henger ikke sammen.
De var utholdende.                             De holdt ut.
Hunden ble påkjørt.                             Hun kjørte på en hund. 


Han påtok seg ikke ansvaret.
           Hun vet ikke hva hun skal ta på seg.


segunda-feira, 7 de julho de 2014

5.12 Verb - Refleksive verb

Alguns verbos quando acompanhados por pronomes reflexivos formam expressões. No infinitivo escrevemos as expressões na terceira pessoa com o pronome reflexivo seg: å glede seg, å grue seg, å skynde seg, å konsentrere seg, å klare seg, å like seg, å kjede seg, å more seg, å legge seg, å sette seg, å oppføre seg (pent), å foreta seg (noe).
O reflexivo concordará com o sujeito:


Jeg liker meg her.
Dere må konsentrere dere.
Hun gleder seg til jul.
De må skynde seg.
Vi liker oss her.
Han kjeder seg der.
De foretar seg ingenting! 


Han kjeder seg der.

Exercício:           


  1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Pronomen/test.php?exid=2_8&type=1&level=1
  2. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva2/Pronomen/test.php?exid=2_3&type=1&level=2
  3. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Pronomen/test.php?exid=2_3&type=1&level=3
  4. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Pronomen/test.php?exid=2_4&type=1&level=3

       

terça-feira, 1 de julho de 2014

5.11 Verb - Imperativ

Imperativo se escreve como o infinitivo mas sem -e no final. Quando o infinitivo não termina em -e, o imperativo será igual ao infinitivo.
Usamos imperativo para expressar solicitações e ordens:

Les dette stykket hjemme.
Drikk opp kaffen din.
Kjør forsiktig.
Hils Beate fra meg.
forsiktig.
Ta det rolig.
Ha det bra!

Les dette stykket hjemme.


Exercício:

  1. http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Verb/test.php?exid=3_10&type=1&level=3